Afrikabøffelen

Hvordan kjenner du igjen afrikabøffelen?

Et svart, kraftig oksedyr, 1,7 meter i skulderhøyde og opptil 900 kg. De bøyde hornene møtes over pannen på voksne okser i et tykt skjold, kalt boss. Ørene er brede og frynsete, og mulen er alltid fuktig. Ingenting i parkene ligner den. Gnuen er mindre, med skjegg og man, og elandantilopen er lysere og har rette horn. En bøffel dekket av gjørme er en okse som nettopp har veltet seg for å beskytte seg mot sola og parasitter.

Hvordan lever afrikabøffelen?

Afrikabøffelen lever i flokker på fra noen titalls til flere hundre dyr, kuer, unge dyr og noen okser, som beiter om natten og tidlig om morgenen og tygger drøv i skyggen. Den må drikke hver dag og fjerner seg aldri langt fra vann og sumper. De gamle oksene forlater flokken og lever alene eller noen få sammen i det høye gresset nær elvene. Bøffelen er favorittbyttet til de store løveflokkene, særlig i Ruaha, og en flokk kan snu seg mot løvene for å forsvare en kalv.

Hvor og når ser du afrikabøffelen på safari?

Bøffelen finnes overalt: på en rundreise er den Big Five-dyret du nesten aldri går glipp av. I Tanzania beiter flokkene i Ngorongoro-krateret midt på dagen i det korte gresset, hele året. Fra juni til oktober kommer tusenvis av bøfler til Tarangire, og hundrevis samles på flomslettene i Nyerere. I Ruaha følger løvene dem da til kulpene i Great Ruaha-elva.

I Kenya tilbringer bøflene de varmeste timene i sumpene i Amboseli. I Tsavo East kommer de i hundrevis for å drikke i Galana-elva i tørketiden. Ved Lake Nakuru, i en inngjerdet park, holder de seg hele året på gressletta ved sørbredden.

I Sør-Afrika lever bøflene i Kruger i midten og nord i parken, og de beiter i hundrevis ved Pafuri. I Sabi Sand samler tørketiden, fra mai til oktober, dem i store flokker. Når en flokk møter en 4x4-bil, løfter den hodet, ser lenge på deg og fortsetter så å beite. Se på en ensom okse fra bilen, på god avstand og med motoren i gang.

Er afrikabøffelen truet?

IUCN klassifiserer afrikabøffelen som nær truet. Den er fortsatt tallrik i de store parkene, men har forsvunnet fra det meste av det ubeskyttede landet. Husdyrsykdommer, kvegpest på 1800-tallet og tuberkulose i dag, har utryddet hele bestander. Gjerder og jakt begrenser vandringene utenfor reservatene. I Tanzania har Serengeti, Ngorongoro og Nyerere fortsatt store flokker.