Geparden

Hvordan kjenner du igjen geparden?

Geparden er kattedyret mange forveksler med leoparden, og tre detaljer skiller dem. Flekkene er helfargede, svarte og runde, der leoparden har rosetter. To svarte streker, tårestripene, går fra øyekroken ned til snuten. Kroppen er slank og høybeint, med et lite, rundt hode, dyp brystkasse og lang hale, og den veier 21 til 72 kg, halvparten av en leopard. Klørne er alltid ute, som hos en hund, for å få grep i bakken når den løper. Ungene har en man av grått hår på ryggen, som forsvinner rundt 2 års alder.

Hvordan lever geparden?

Geparden jakter midt på lyse dagen, mest om morgenen og sent på ettermiddagen, på åpne sletter der farten avgjør. Den kommer opp i over 100 km/t i noen sekunder, men de fleste jaktene foregår i rundt 50 km/t. Akselerasjonen betyr mer enn toppfarten. Hunnene lever alene med ungene, hannene i koalisjoner av brødre som holder et revir. Sju av ti unger dør før de blir voksne, drept av løver og hyener, som også stjeler byttet fra geparden. I Serengeti følger den thomsongasellene og migrasjonen.

Hvor og når ser du geparden på safari?

I Tanzania er Serengeti gepardens park. Den foretrekker de korte gresslettene i sør og øst framfor de skogkledde savannene. Fra desember til mars trekker gnuenes kalving den mot Ndutu, utenfor Ngorongoro-krateret. I Tarangire lever den på slettene i øst, og i Ruaha i de åpne områdene nær elvene.

I Kenya ser du den i Masai Mara særlig fra juli til oktober, midt på dagen, i det korte gresset. I Amboseli og Tsavo East møter du den av og til på de åpne slettene. Midt på formiddagen er et godt tidspunkt, fordi den jakter når de andre rovdyrene sover.

I Sør-Afrika er den sjelden å se, både i Kruger og i Sabi Sand. Madikwe viser den av og til på de åpne slettene. Geparden tåler 4x4-biler godt, og du kan følge den på avstand når den går. Når den jakter, holder du bilen i ro for ikke å forstyrre. De beste sjansene har du i Ndutu fra desember til mars og i Masai Mara fra juli til oktober.

Er geparden truet?

Geparden står som sårbar på IUCNs rødliste. Det fantes rundt 100 000 i 1900 og 7 100 i 2019, og den asiatiske underarten er redusert til en håndfull dyr i Iran. Tap av de store slettene, konflikter med husdyreiere og smugling av unger til Gulfstatene forklarer nedgangen. Geparden trenger enorme områder, og Tanzania, med Serengeti og Ruaha, har fortsatt slike. Den høye dødeligheten blant ungene, som skyldes løver og hyener, er naturlig, men den svekker de små, isolerte bestandene.