Steppesebraen

Hvordan kjenner du igjen steppesebraen?

Et hestedyr på 1,10 til 1,45 meter i skulderhøyde, med ponnikropp og svarte striper på hvit bunn helt under buken. Ørene er korte og runde, og den stive manen fortsetter stripene på halsen. Hos den østafrikanske underarten, grantsebraen, ligger det ofte blekere brune striper mellom de svarte. Grévysebraen i Nord-Kenya har tynne, tette striper, hvit buk og store muldyrører, og den lever ikke i Tanzania. Hver sebra har sitt eget mønster, og føllene kjenner igjen moren på stripene.

Hvordan lever steppesebraen?

Steppesebraen lever i harem, en hingst med noen hopper og føllene deres, som samles i store flokker i tørketiden. Den beiter det høye, grove gresset som gnuene lar stå, og derfor kan de to artene vandre sammen uten å konkurrere. I Serengeti følger 250 000 sebraer migrasjonen, og stedfaste bestander lever i alle de andre parkene. Den må drikke hver dag og holder seg nær vann i tørketiden. Mot løver og hyener, de viktigste rovdyrene, forsvarer den seg med spark og bitt, og en hingst kan drepe en hyene.

Hvor og når ser du steppesebraen på safari?

I Tanzania lever sebraen i alle parkene, i store antall, og lar deg komme nær. I Ngorongoro blander flere tusen sebraer seg med gnuene i det korte gresset i krateret. Ved Lake Manyara beiter de på bredden, foran flamingoene. I Serengeti følger flokkene migrasjonen, og ved kryssingene av Mara-elva, fra juli til oktober, er det ofte sebraene som hopper ut først. Tarangire får dem fra juni til oktober.

I Kenya lever sebraer hele året i Masai Mara, og sebraene i migrasjonen kommer rundt juli, foran gnuene. I Ol Pejeta beiter de ved siden av grévysebraene.

I Sør-Afrika viser Kruger dem særlig på slettene i midten, rundt Satara, sammen med gnuene. I Madikwe ser du dem på hver tur, og i Pilanesberg er de overalt, i flokker. Om morgenen drikker haremene i gruppe, og ett dyr holder vakt mens de andre senker hodet.

Er steppesebraen truet?

IUCN flyttet steppesebraen til nær truet i 2016: bestanden gikk fra 660 000 til under 500 000 på fjorten år. Den blir jaktet for kjøttet og skinnet så snart den kommer ut av verneområdene, og gjerder og husdyrhold stenger vandringsrutene. Kvaggaen, den sørafrikanske underarten, forsvant på 1800-tallet. De store parkene i Tanzania, med Serengeti i spissen, er fortsatt det viktigste tilfluktsstedet.