Vortesvinet

Hvordan kjenner du igjen vortesvinet?

Et grått, nesten hårløst vilt svin på 63 til 85 cm i skulderhøyde og 0,9 til 1,5 m i lengde, 60 til 150 kg for en hann og 45 til 75 kg for en hunn. Det brede hodet har to par støttenner som bøyer seg oppover, de øverste opptil 25 cm, de nederste korte og skarpe, og to par kjøttfulle knuter, vortene, som er større hos hannen. En man av lange, stive hår går langs ryggen, og den tynne halen med dusk i enden reiser seg som en antenne så snart det traver. Ingen andre dyr i de sørafrikanske parkene ligner det.

Hvordan lever vortesvinet?

Vortesvinet er det eneste ville svinet som lever på åpen savanne og er aktivt om dagen. Det beiter kort gress på knærne, med forbeina bøyd under seg, og graver opp røtter, løker og knoller med trynet og støttennene, særlig i tørketiden. Det spiser også frukt, sopp og insekter. Hunnene og ungene danner familiegrupper, mens de voksne hannene lever alene. Om natten sover familien i et utvidet jordsvinhull, som den går baklengs inn i, med støttennene mot åpningen, klar til å kaste seg over en inntrenger. Det løper i opptil 48 km/t, og løve, leopard, gepard, afrikansk villhund, hyene og krokodille tar det ofte som bytte.

Hvor og når ser du vortesvinet på safari?

I alle parkene i Sør-Afrika, og uten anstrengelse. Kruger er full av dem, på flater med kort gress og langs de asfalterte veiene, og leirene, som Skukuza eller Addo, har vortesvin som beiter mellom bungalowene. I Addo møter du det på veiene over slettene, i Sabi Sand på plenene ved lodgene og i Hluhluwe-iMfolozi nær vannhullene. Det kommer ut ved soloppgang, velter seg i gjørma når det er varmest og går inn i hiet før det blir mørkt, så du ser det nesten aldri på nattsafari.

Er vortesvinet truet?

IUCN klassifiserer det vanlige vortesvinet som livskraftig. Det er fortsatt tallrikt i hele Afrika sør for Sahara, med rundt 250 000 dyr i det sørlige Afrika på slutten av 1990-tallet, og bestanden har det bra i de sørafrikanske parkene. Truslene er lokale: jakt for kjøttets skyld utenfor verneområdene, tørke, som tar fra det gress og vann, og afrikansk svinepest, som det bærer uten selv å bli sykt.